Dagsavisen.no / Kultur /
Piratene heiser flagg i Norge 6 kommentarer
Generasjonskløft: Det er forskjell på de som er vokst opp med nettet i hverdagen, og de som har lært seg å bruke det som verktøy, sier Piratpartiets Egil Möller. Foto: Luca Kleve-Ruud
I Sverige er Piratpartiet blitt landets fjerde største parti, takket være
dommen mot Pirate Bay. Nå skal Piratpartiet bli en politisk maktfaktor også
i Norge.
Fredag falt dommen mot det svenske fildelingsnettverket Pirate Bay. De fire bakmennene ble dømt til ett års fengsel og 30 millioner svenske kroner i bot av Stockholm Tingsrätt. Den knusende dommen førte til et skred av innmeldelser i det svenske Piratpartiet, som kjemper for fri informasjonsutveksling og fildeling på internett. I løpet av helga fikk Piratpartiet mer enn fordoblet sitt medlemstall, til 32.000. En meningsmåling viser at Piratpartiet ville fått sju prosent av stemmene, og en plass i EU-parlamentet er innen rekkevidde når valget avholdes 7. juni.
Også de norske fildelingsmiljøene reagerte med sinne og frustrasjon over Pirate Bay-dommen. Nå vil Piratpartiet fange opp misnøyen ved å stifte et søsterparti i Norge.
– I likhet med det svenske Piratpartiet vil vi kjempe for fri kunnskap, delt kultur og respekt for personlig integritet. Vi ønsker en stat der privatpersoner sikres tilgang til fri informasjon, og ikke risikerer å bli overvåket av staten eller andre, sier Egil Möller, Piratpartiets talsperson i Norge.
Foreløpig er Piratpartiet registrert som ideell organisasjon. Men i kjølvannet av Pirate Bay-dommen fikk partiet i løpet av helga et hundretall nye medlemmer. Utkast til prinsipprogram og vedtekter ligger klart på partiets hjemmeside, piratpartiet.biz. Nå tar initiativtakerne sikte på å samle inn 5.000 underskrifter for å få offisiell status som politisk parti, med ambisjoner om en plass på Stortinget.
– Men vi rekker nok ikke valget til høsten, sier Egil Möller.
Frykter overvåkning
Piratpartiet mener Pirate Bay-saken handler om langt større spørsmål enn nedlasting av filmer og musikk. Hvis et forbud mot fildeling skal håndheves, vil det nødvendigvis føre til økt overvåkning av trafikken på internett.
– Rettighetshaverne må i så fall få fullmakter til å gå inn og se på email og privat kommunikasjon. Dette er ikke forenlig med å leve i et demokrati, sier Egil Möller.
I Sverige trådte EU-direktivet IPRED i kraft fra 1. april. I den nye loven er nettleverandørene pålagt å oppgi identiteten til personer som står bak IP-adresser, såfremt det foreligger mistanke om lovbrudd.
Hetset av fildelere
Norske nettleverandører som Telenor og Tele2 har nektet å etterkomme krav fra rettighetshaverne om å avsløre identiteten til sine kunder. Men nå har Post- og teletilsynet kommet med en anbefaling som kan få konsekvenser for rettstilstanden på området. Der heter det at nettleverandører kan fritas fra sin taushetsplikt hvis det foreligger konkret mistanke om ulovlig fildeling. Reaksjonene lot ikke vente på seg.
– Jeg har blitt nedrent av trakasserende meldinger, blant annet med karakteristikker av hvor forferdelig menneske jeg er. Det er åpenbart mange som har følt seg truet, sier direktør Willy Jensen i Post- og teletilsynet, som lørdag gikk ut og fortalte om tilsynets anbefaling i DN.
– Jeg synes det er litt merkelig at deler av nettsamfunnet nærmest har en religiøs oppfatning av at internett er et univers for seg selv, hvor vanlige lover ikke gjelder, sier Jensen.
Han mener de voldsomme reaksjonene kan skyldes en misforståelse, og understreker at det ikke er den alminnelige nettbruker som risikerer å bli overlevert til rettighetshavernes advokater.
– Vår anbefaling gjelder for én konkret sak, og hvor det er mistanke om tilgjengeliggjøring av opphavsrettet materiale i stor skala. Det generelle påbudet om taushetsplikt for nettleverandører gjelder fremdeles, forklarer Jensen, og legger til at det uansett bare er domstolene som har myndighet til å oppheve taushetsplikten.
Piratpartiets Egil Møller synes det er leit hvis Willy Jensen er blitt trakassert.
– Det er bra at folk bryr seg, men vi tar sterk avstand fra bruk av personlig hets eller trusler, sier Möller.





